97% av verdens befolkning dør innen 10 mil, altså 100 kilometer, fra der de ble født. Nå skal jeg være ærlig her; jeg aner ikke om dette stemmer (selv om jeg fant denne linker her: http://www.chacha.com/question/what-percent-of-people-die-within-100-miles-of-there-birthplace, og jeg samtidig tenker meg at tallet er høyere i mange andre nasjoner, da spesielt u-land). Men jeg tror vi alle kan være enige i at det finnes en essens av sannhet i denne påstanden, så la oss holde litt på tanken.
Det er nemlig slik at det faktum at du leser dette sannsynligvis betyr at du er min norsklærer(men hvis du ikke er det, så er det helt greit det også, det bare virker lite sannsynlig på nåværende tidspunkt). Dette er med andre ord en norskoppgave, som helt spesifikt går ut på å sammenligne og drøfte den Oscar-vinnende filmen ”Precious” og talen ”Hjertets Migrasjon” av Shabana Reman, spesielt med tanke på spørsmålet rundt kulturmøter. Dette var ingen helt enkel oppgave, men jeg fant raskt en vesentlig forskjell. Shabana Remans far kjempet for å komme seg inn i en ny kultur. ”Precious Jones” derimot var innelåst i sin verden, blind for alt annet.
Dermed er vi på sett og vis tilbake til den første påstanden. For hvor mye av vårt liv er forutbestemt den dagen vi blir født? Gjør en oppvekst på et sted, i en kultur, oss fastlåst for alltid, har vi rett og slett intet annet valg? Eller er vi bare redde? Hvorfor vender vi alltid til det trygge, samme, gamle? Handler det om menneskelig instinkt?
Jeg tror den kulturen vi vokser opp i blir en ballast vi aldri kan kvitte oss med. Ethvert opplyst menneske vet hvor viktig den første fasen av en persons liv er, og det som skjer med oss i denne essensielle perioden former oss. Opplevelsene du tar med deg herifra blir med deg resten av livet.
Betyr dette at jeg herved ønsker å skrinlegge enhver tanke om lykkelig sammensmelting av kulturer? Nei. Men det er viktig at en forestår hvor vidt begrep kultur egentlig er, hvor mye det dekker. Ting som hvordan vi behandler andre mennesker er et underliggende punkt. Hele vårt sosiale ”språk” (noe man merker veldig godt i ”Precious”). Sånt er selvsagt utrolig betydningsfullt i møter med mennesker, og andre kulturer.
Derfor ønsker jeg å trenge fram et nøkkelord: Forståelse. Litt gjensidig innsikt i utfordringene vi står ovenfor er viktig i møtet med denne relativt nye problemstillingen. Jeg velger å se på den som det (ny, altså), fordi selv om folk har reist til alle tider har vi stort sett enten latt hverandre være i fred (se bare på hvor lenge ur-amerikanerene fikk seile sin egen sjø før de ble gjennoppdaget), bare kommet på besøk, kriget, eller så har en part gått inn, tatt over, og overkjørt eksisterende kultur (nok en gang kan en se på det som skjedde på det Amerikanske kontinent). Ideen om harmonisk sammensmelting er med andre ord ganske ny, og skal man tro påstanden jeg åpnet med er det fortsatt en stund til vi lever i en internasjonal verden med fri flyt av mennesker i alle retninger. Men jeg tror vi er på vei dit, og vet du hva? Med litt mer erfaring, som igjen vil gi litt mer innsikt og den nevnte forståelsen, tror jeg dette skal gå som smurt.
